Informasjonssøk i skolen

I sin artikkel "Fire veier til kvalitet" reiser Tord Høivik en viktig problemstilling. Hvordan skal vi få elevene til å gjennomføre gode informasjonssøk. Alle som har sendt elever ut på nettet for å søke (surfe) etter informasjon om et tema på nettet har opplevd kaos. Det er jeg helt overbevist om. Internett var jo det nye store, og det måtte vi jo ta i bruk. Stort var det og ingenting forsto vi. Søkerutiner og kvalitetssikring var ikke noe vi hadde tenkt mye på. Hva var resultatet av erfaringen? Enten sendte vi elevene ut i mer kaos, eller så holdt vi oss til gamle metoder. Da kunne vi i hvert fall være sikre på at det foregikk en viss grad av læring.

Tord Høivik hevder at kildekritikk på nettet må foretas av voksne fagpersoner, og at vi ikke kan forvente at elevene skal kunne gjøre dette selv. Det er jeg helt enig i. I barneskolen, der jeg jobber selv, vil det være naturlig at elevene møter et opplegg som er tilrettelagt av lærer / skolen på forhånd. Elevene må få klare instrukser om hvor de skal søke informasjon, eller så kan vi legge opp til å bruke en LMS, som for eksempel moodle, hvor vi kan legge ut kvalitetssikret stoff og relevante lenker. Vi må se dette som en del av undervisningsplanleggingen. Det krever at vi tar dette inn i årsplanene i fagene.

For at vi som lærere skal kunne gjøre dette selv må det satses på en kompetanseheving i forhold til IKT blant alle lærere. I tillegg må skolene utstyres med tilstrekkelig med utstyr slik at det er tilgjengelig når man trenger det. Et datarom som skal betjene fjorten klasser vil ikke fungere. Blir tilgangen til teknologien sporadisk og tilfeldig vil hverken lærere eller elever opparbeide rutiner i forhold til informasjonssøk på nettet i undervisningen.

Tord Høivik nevner også bibliotekaren som en viktig ressursperson. I skolesammenheng er bibliotekaren stort sett fraværende så vidt jeg vet. I min kommune er sogar skolebiblioteket på ungdomskolen lagt ned. Det er altså ingen fagpersoner som tar seg av skolenes bibliotekressurser lenger. Det bærer de skolebibliotekene jeg kjenner preg av.

Dersom flere skoler eller kommuner samarbeider om en LMS får en mulighet til å kvalitetssikre større mengder informasjon lokalt. Dette krever et samarbeid både om nettressursen og om planer / fagplaner for å få tjenesten mest mulig effektiv. Gjennom et slikt samarbeid vil en kunne generere en lokal kompetanseheving også.

Alle momentene jeg har beskrevet over krever at kommunene som skoleeiere velger å satse på skolene både når det gjelder kompetanseheving og utstyr. Det må også legges opp til en effektiv drift og administrasjon av de tekniske resursene. Dette koster penger og da holder det ikke med gode intensjoner og vedtak på papir alene, men må følges opp av en reell økonomisk satsing.