tirsdag 28. april 2009

Generasjon.com

Elise Seip Tønnesen tar i sin bok fram en studie av barns fjernsynsvaner som starter samtidig med at barne-tv serien Sesam Stasjon starter på NRK. På samme tid begynner den allmene bruken av internett og mobiltelefoner blir vanlig blant folk. Teknologien blir tilgjengelig for et stort marked og en rivende utvikling starter. Hva Sesam Stasjon starter skal jeg la ligge. Det er uansett over, håper jeg.


Barna som er med i studien vokser opp og utvikler seg sammen med utviklingen av nye medier, og samtidig som bruken av medier endrer seg. De tar i bruk mediene etter hvert som de endrer seg og får et nært eierforhold til dette helt nye. De henger ikke like mye tilbake i gamle holdninger og vaner som foreldregenerasjonen. Det er selvsagt en påvirkning fra foreldre og andre voksne som gjør barna kjent med hvordan ting har vært, men samtidig tar de inn over seg dette nye og spennende med tildels åpne armer, og opparbeider en bredere mediekompetanse.


Når det gjelder pc og internett er det store forskjeller på hvordan det er tatt i bruk. Noen er ikke spesielt interessert, andre bruker eldre utstyr og noen har nyere utstyr og er storbrukere. Det er også stor forskjell på hvilket fokus det settes på dette mediet. Noen er mest interessert i selve teknologien mens andre bruker programmer og applikasjoner på nettet. Vi har også en stor gruppe med dataspillere.


Mobiltelefonen er det nye mediet som har fått sterkest innpass blant barn og ungdom og har vel blitt en «dings» du må ha for å være med i miljøet. Mobilen har blitt et sosialt verktøy.


Jeg tenkte her å se på datamaskinen og hvordan vi kan knytte elevenes kompetanse inn mot bruk i skolen.


Så godt som alle elever har erfaring med data. De som ikke har hatt tilgang hjemme vil ha vært borti en pc hos kamerater. De som eventuelt ikke har noen erfaring vil være så få at det ikke bør by på større problemer å gi de elevene et grunnlag i skoletiden. Det vil helt klart være en utfordring at det er så store ulikheter i kompetansen elevene har. Men hvis vi ser nærmere på denne kompetansen vil den rette seg mot programmer og aktiviteter som ikke er veldig interesante for skolen. Jeg mener at mye av den typen læringsarbeid som elevene skal utføre vil være nytt for så godt som alle elevene. Elevene vil ha kjennskap til komunikasjonsprogrammer som msn og Facebook for eksempel, men prosessorientert skriving og levering av skriftlige arbeider på en læringsplattform vil være en ny erfaring. Erfaringen med bruk av sosial web vil kunne være en styrke i dette arbeidet dersom det blir styrt av lærer.


Bildebehandling og lyd vil være områder der større grupper av elever vil ha kompetanse, men det vil være store forskjeller. Utfordringen blir å finne opplegge og løsninger som ikke blir hverken kjedelige eller uoverkommelige. En stor grad av differensiering vil være nødvendig i slike tilfeller.


Noe av det viktigste vi kan lære elevene er hvordan de skal forholde seg til personvern, rettigheter og hvordan man bør eksponere seg på nettet. Mange av kommunikasjonsprogrammene unge bruker har en muntlig form, noe som ikke inviterer til tilbakeholdenhet. Skal man følge de nettvettreglene som har vært i fokus de siste årene, med å holde tilbake alle personlige opplysninger blir jo mye av vitsen med web 2.0 verktøyene borte. Den typen argumentasjon når vi ikke fram med uansett, og da må vi som lærere fokusere på holdninger og forståelse for hvilke problemer eksponering på nettet kan føre til.


De elevene som har mye erfaring med data og internett vil selvsagt ta til seg dette raskere enn de andre, men vi opplever jo i undervisning uten data også at det er forskjeller på hvor fort elever lærer. Vi vil også oppleve å ha elever som allerede behersker denne typen bruk. Det vil være lett å benytte disse elevene som ressurspersoner for klassen, noe jeg mener vil være feil. De kan til en viss grad få denne rollen, men har også krav på å få utvilkle sin kompetanse fra sitt ståsted. Hvordan skal vi få til det? Vi kan i hvert fall ikke ha lærere som ligger bare litt foran klassen i kompetanse. Skal vi møte alle på denne arenaen i skolen må lærerne få hevet sin kompetanse. Med kompetente lærere kan elever med ekstra gode ferdigheter kanskje få muligheten til å være med å styre retningen på dette selv. Lærere med kompetanse vil da kunne veilede og sette grenser.


Jeg vil i mitt videre arbeid i skolen ta i bruk digitale verktøy og ressurser i større grad. Dette krever at jeg har kartlagt elevenes ståsted i forhold til digital kompetanse. Jeg må også planlegge nøye i hvilke fag og temaer digitale verktøy skal benyttes og passe på at vi ikke går på for mye. I tillegg må jeg trekke inn de andre lærerne på trinnet og ta på meg en veilederrolle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar